Hvordan bygge tillit igjen? 7 små steg når tilliten har blitt brutt

Å stole på noen innebærer at vi gir fra oss litt kontroll. Vi kan aldri vite helt sikkert hvordan et annet menneske vil møte det vi deler. Derfor kan tillit også kreve mot.

Når tilliten blir brutt, kan det påvirke mer enn forholdet til den andre. Vi kan bli mer forsiktige, begynne å tvile på egne vurderinger eller ta med oss én erfaring inn i nye relasjoner.

Men tillit handler ikke bare om hvem vi kan stole på. Det handler også om tilliten vi har til oss selv – til egne grenser, valg, styrker og evnen til å håndtere det som møter oss.

For vi kan ikke alltid kontrollere det som skjer. Men vi kan bli bedre kjent med oss selv og ta mer bevisste valg om veien videre.

Det som skjer med oss kan påvirke oss, men det trenger ikke alene å bestemme hvordan vi møter det som kommer etterpå.

Når noen svikter tilliten din

Se for deg at du forteller en venn noe du har tenkt på lenge. Kanskje noe du er usikker på, noe som har skjedd hjemme eller noe du ikke har sagt høyt til så mange før.

Noen dager senere oppdager du at flere vet om det.

Kanskje blir det nevnt foran andre. Kanskje som en spøk. Kanskje personen ikke forsto hvor privat det var.

Uansett kjenner du det i magen.

Neste gang noen spør hvordan du egentlig har det, kommer svaret kanskje litt raskere:

«Det går fint.»

En hendelse som kan virke liten utenfra, kan påvirke hvordan vi møter andre senere. Vi kan bli mer på vakt, tenke oss om en ekstra gang før vi deler noe eller begynne å tolke nye mennesker gjennom noe et annet menneske gjorde.

Det betyr ikke at vi skal glemme erfaringen.

Erfaringer kan lære oss noe viktig – om grensene våre, behovene våre og hvilke relasjoner vi ønsker å ha.

Men kanskje kan vi også spørre:

Hva ønsker jeg å ta med meg videre fra denne erfaringen – og hva ønsker jeg ikke at den skal få bestemme for meg?

Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Tillit er beredskap». Det inviterer oss til å se nærmere på hva tillit betyr – mellom mennesker, i samfunnet og kanskje også i forholdet vi har til oss selv.

Her er syv refleksjoner som kan hjelpe når tilliten har blitt brutt.

Å vise tillit kan også kreve mot

Sårbarhet kan være mange ting.

Å innrømme at du ikke vet.
Å si hva du egentlig mener.
Å fortelle at noe gjorde deg lei deg.
Å spørre om hjelp.
Å si at du trenger mer tid.
Å vise en side av deg selv som du ikke vet helt hvordan vil bli mottatt.

Når vi gjør noe av dette, vet vi ikke på forhånd hvordan den andre personen vil reagere.

Derfor kan tillit kreve mot. Men mot betyr ikke nødvendigvis å åpne seg når hele kroppen sier nei.

Noen ganger er mot å prøve litt. Andre ganger er mot å sette en grense, ta mer tid, si nei eller velge at akkurat denne personen ikke skal få tilgang til den delen av deg.

Å bygge tillit handler ikke om å lære seg å stole på alle. Det kan handle om å bli tryggere på hvem, hva og når du ønsker å gi tillit.

Og kanskje også om å stole på at du kan justere kursen underveis.

1. Sett ord på hva som gjorde deg utrygg

Når vi mister tillit til noen, kan følelsen etterpå være ganske generell:

Jeg stoler bare ikke på dem lenger.

Da kan det hjelpe å bli litt mer konkret.

Hva var det egentlig som skjedde?

Ble noe du fortalte delt videre? Ble en grense oversett? Sa noen én ting og gjorde noe annet? Opplevde du at følelsene dine ikke ble tatt på alvor?

Du trenger ikke analysere hendelsen fra alle vinkler. Målet er heller å forstå litt bedre hva erfaringen gjorde med deg.

Prøv å spørre deg selv:

Hva var det som gjorde mest vondt?
Hva skulle jeg ønske hadde skjedd annerledes?
Hva trenger jeg for å føle meg tryggere i en lignende situasjon?

Når du forstår mer av hva som skapte utryggheten, kan det også bli lettere å forstå hva du trenger videre.

Les også: Tankefeller: Overgeneralisering – når én erfaring får definere alt

2. Gi deg selv tid før du bestemmer deg

Et tillitsbrudd kan skape et sterkt behov for et svar.

Skal jeg tilgi?
Skal jeg trekke meg unna?
Kan jeg stole på personen igjen?

Men du trenger ikke alltid vite svaret med én gang.

Noen ganger trenger vi litt avstand for å skille mellom hva som faktisk skjedde, hva det vekket i oss og hva vi ønsker videre.

Hvis du liker å skrive, kan du dele et ark i tre:

Dette skjedde
Hva vet jeg om situasjonen?

Dette gjorde det med meg
Hva kjente og tenkte jeg?

Dette trenger jeg nå
Mer tid? En samtale? En unnskyldning? En grense? Litt avstand?

Selvledelse handler ikke om å alltid vite hva som er riktig. Noen ganger handler det om å gi seg selv nok rom til å finne ut hva neste gode steg kan være.

Les også: Hva er tankefeller – og hvordan påvirker de deg i hverdagen?

3. La små erfaringer få være nye erfaringer

Når tillit har blitt brutt, kan tanken på å «åpne seg igjen» føles stor.

Da trenger ikke neste steg å være stort.

Kanskje forteller du en venn om noe som betyr litt for deg, uten å dele det mest sårbare først. Kanskje ber du noen om en liten tjeneste og ser hvordan de følger den opp. Eller kanskje sier du hva du foretrekker i en situasjon der du vanligvis ville latt andre bestemme.

Så kan du legge merke til hva som faktisk skjer:

Jeg sa hva jeg mente, og det gikk bra.

Jeg fortalte noe, og personen tok vare på det.

Jeg satte en grense, og den ble respektert.

Små erfaringer gir oss ny informasjon.

Ikke informasjon om at alle mennesker er trygge. Men erfaring med at ett menneskes handlinger ikke nødvendigvis forteller oss hvordan alle andre mennesker vil møte oss.

Kanskje er noe av det modigste vi kan gjøre å la en ny erfaring få være nettopp det:

ny.

Les mer om: Tilhørighet, menneskeverd og det å få være seg selv

4. Se etter handlinger – ikke bare ord

«Du kan stole på meg» kan føles godt å høre.

Men tillit bygges også gjennom det som skjer etterpå.

Holder personen det dere har avtalt? Tar de vare på det du forteller? Respekterer de et nei? Tar de ansvar når de gjør en feil? Er det plass til å være uenige?

Forskning på tillitsbrudd peker på at tillit kan repareres, men at det ikke bare handler om ordene som blir sagt. En oppriktig unnskyldning kan ha betydning, men det som skjer videre i relasjonen betyr også noe.

Det er heller ikke bare ditt ansvar å reparere tilliten dersom noen andre har brutt den.

Den andre personen må også få mulighet til å vise – gjennom handling – at noe har endret seg.

Du trenger derfor ikke avgjøre med én gang om noen «fortjener» tilliten din.

Du kan gi deg selv tid til å observere:

Stemmer handlingene med ordene over tid?

Tillit trenger ikke være et sprang. Den kan få vokse.

5. La grensene dine være en del av tilliten

Vi forbinder ofte tillit med å slippe mennesker nærmere.

Men gode grenser kan også skape tryggere relasjoner.

Kanskje ønsker du ikke å snakke om noe ennå. Kanskje vil du at en venn skal spørre før noe deles videre. Kanskje trenger du å fortelle at en kommentar traff deg på en måte den andre ikke hadde tenkt over.

Du kan begynne enkelt:

«Det vil jeg helst holde mellom oss.»
«Jeg trenger litt tid før jeg snakker om det.»
«Det der ble litt mye for meg.»
«Kan du bare høre på akkurat nå?»

Å sette en grense er ikke nødvendigvis å skyve noen bort. Det kan også være å vise et annet menneske hvordan det er mulig å komme nærmere deg på en trygg måte.

Og når noen respekterer grensen din, får du samtidig ny informasjon om relasjonen.

6. Bygg tilliten til deg selv

Dette er kanskje en side av tillit vi snakker mindre om.

Når noen har sviktet oss, kan tillitsbruddet noen ganger vende seg innover:

Jeg burde ha skjønt det.
Hvorfor sa jeg noe?
Jeg kan tydeligvis ikke stole på min egen vurdering.

Men det at du stolte på noen betyr ikke nødvendigvis at du gjorde noe galt.

Du tok en beslutning ut fra det du visste og opplevde på det tidspunktet.

Å ha tillit til seg selv betyr heller ikke at du alltid skal vite hva som er riktig, eller at du aldri kommer til å ta feil av et menneske.

Det kan bety noe annet:

Jeg kan lytte til det jeg kjenner.
Jeg kan sette en grense når noe ikke føles riktig.
Jeg kan ta et valg og justere hvis jeg oppdager noe nytt.
Jeg kan be om hjelp.

Og dersom jeg blir skuffet, kan jeg møte det som kommer etterpå.

Kanskje handler tillit til oss selv mindre om å være helt sikre – og mer om å vite at vi kan finne en vei videre.

Tenk tilbake på en situasjon der du lyttet til deg selv.

Kanskje du sa nei. Tok kontakt med noen. Forlot en situasjon som ikke føltes god. Ga noen en ny sjanse. Eller merket at noe skurret og tok følelsen på alvor.

Spør deg selv:

Hva gjorde jeg som hjalp meg?
Hvilken styrke brukte jeg?

Var det mot? Omtanke? Ærlighet? Nysgjerrighet? Tålmodighet? Humor? Evnen til å sette grenser?

Styrkene dine forsvinner ikke fordi noen andre har brutt tilliten din.

De kan tvert imot være en del av det som hjelper deg videre.

7. Legg merke til det som allerede føles trygt

Når vi har blitt såret, kan oppmerksomheten lettere trekkes mot tegn på at noe kan gå galt.

Det betyr ikke at vi skal overse disse signalene. Men vi kan samtidig øve på å legge merke til det som faktisk fungerer.

Hvem følger opp når de sier de skal gjøre det?
Hvem kan du være stille sammen med uten at det føles rart?
Hvem tåler at dere mener forskjellige ting?
Hvem respekterer et nei?
Hvem spør hvordan du har det – og blir værende lenge nok til å høre svaret?

Dette handler ikke om å presse fram positive tanker. Det handler om å samle informasjon om virkeligheten rundt deg.

For kanskje finnes det også mennesker og relasjoner som viser deg, gjennom små handlinger, hvordan trygghet kan kjennes.

Les mer om: Hva er velvære – og hvordan skaper vi det?

Når du er den noen andre skal kunne stole på

Vi snakker ofte om tillit som noe vi håper å få fra andre.

Men det finnes også et annet spørsmål:

Hvordan oppleves det å være i relasjon med meg?

Holder jeg det jeg lover?
Lytter jeg når noen forteller meg noe viktig?
Respekterer jeg et nei?
Kan jeg innrømme at jeg tok feil?
Kan jeg si unnskyld – og la handlingene mine etterpå vise at jeg mener det?Gir jeg andre rom til å være forskjellige fra meg?

For foreldre, lærere, trenere, venner og andre voksne kan dette være spesielt viktig når en ung person først velger å fortelle noe.

Noen ganger er ikke det viktigste å ha det riktige svaret.

Det kan være å lytte ferdig. Ta det som blir sagt på alvor. Ikke presse fram mer enn personen ønsker å dele. Være ærlig dersom du ikke vet hva du skal si. Og følge opp igjen senere.

Hvis en ung person forteller noe som gjør deg bekymret for sikkerheten deres, er det samtidig viktig å være ærlig dersom andre må involveres for å kunne hjelpe. Ikke lov at noe skal forbli mellom dere dersom det er et løfte du kanskje ikke kan holde.

Tillit formes ikke bare gjennom de store samtalene.

Den bygges gjennom det vi gjør – igjen og igjen.

Tillit går begge veier

Et tillitsbrudd trenger ikke ende med at relasjonen repareres.

Noen mennesker finner tilbake til hverandre. Andre ganger lærer erfaringen oss at vi trenger mer avstand.

Begge deler kan være gode valg.

Målet trenger heller ikke være å komme tilbake til den personen du var før du ble sviktet.

Erfaringer forandrer oss. Men de kan også lære oss mer om hvem vi er, hva vi trenger, hvilke relasjoner vi ønsker – og hvordan vi selv ønsker å møte andre.

Du kan ikke kontrollere hvordan alle mennesker behandler deg.

Men du kan bli bedre kjent med grensene dine. Styrkene dine. Behovene dine. Menneskene rundt deg. Og valgene du ønsker å ta videre.

Kanskje kan du derfor ta med deg tre spørsmål:

Hvem ønsker jeg å gi tillit til?
Hva trenger jeg for å ha større tillit til meg selv?
Og hvordan kan jeg være et menneske andre opplever at de kan stole på?

Det som har skjedd med deg kan påvirke hvordan du møter verden. Men det trenger ikke alene å bestemme hvordan du møter den videre.

Tillit kan begynne i det små.

En grense.
En ærlig samtale.
Et menneske som holder det de lover.
Et valg om å lytte litt mer til deg selv.

Små steg gir nye erfaringer. Og nye erfaringer kan, over tid, gi mer rom for både trygghet, tillit og gode relasjoner.

Trenger du noen å sortere tankene sammen med?

Noen ganger kan det hjelpe å snakke med noen utenfor situasjonen – ikke fordi du må ha det veldig vanskelig, men fordi en god samtale kan hjelpe deg til å forstå deg selv, behovene dine og veien videre litt bedre. Les mer om hvorfor du ikke trenger å være på bunn for å ha behov for noen å snakke med.

Les mer om: Du trenger ikke være på bunn for å ha behov for noen å snakke med…

💚