Naturlig meditasjon – når kroppen finner ro i naturen

Har du hørt mye fint om meditasjon – men opplever at kroppen stritter imot? At stillhet, stemmer, teknikker eller puter bare gjør deg mer rastløs? Kanskje er det ikke du som “gjør det feil”. Kanskje har du bare ikke funnet din måte å meditere på ennå.

Har du hørt, lest og sett mye bra om meditasjon?

Om hvor hjelpsomt det er, og hvor viktig det er for å finne indre ro. Ulike tilnærminger og teknikker. Beroligende musikk. En stemme som enten får deg til å lande – eller til å steile.


Kanskje har du prøvd stillhet og levende lys. Men så rykker det nervøst i kroppen, og sinnet går spinnvilt, uansett hvilken form for meditasjon du forsøker.


For mange handler dette om indre uro og stress – ikke om manglende viljestyrke. Når kroppen ikke får bevege seg, kan det være vanskelig å finne ro bare ved å sitte stille. Noen ganger trenger nervesystemet først å reguleres, før stillheten kan kjennes trygg.


Ofte får vi høre at vi bare må komme forbi uroen. La motstanden seile vekk som skyer på himmelen – sammen med tankene. Men hva om kroppen din prøver å si deg noe annet?


Muligens har du simpelthen sittet nok de siste månedene.


Dropp puten – gå ut 🌿

Dropp skjermen, hodetelefonene og sitteputen.
Gå ut av huset. Oppsøk det nærmeste stykket natur du kan finne.


Natur er et av våre mest tilgjengelige verktøy for regulering, tilstedeværelse og psykisk balanse. Små øyeblikk ute kan styrke både ro, klarhet og evnen til å stå stødig i det som er krevende – det vi ofte omtaler som resiliens.


Gå på skogbunn. På gress. På sand. I gjørme. I snø.
Kjenn bakken under føttene dine.

Stå med alle fire hjørner av foten i kontakt med underlaget.
Vipp litt. Gå litt.
Finn et tempo som er litt roligere enn tankene dine – sinnet tilpasser seg etter hvert.

Bruk én sans av gangen.


Se 👀

Se deg rundt. Observer.

Mist deg selv i en gren som vipper i brisen.
En fugl på himmelen.
Den første vårblomsten.
Bekken som hopper over steinene.
Bølgene som treffer svabergene – fram og tilbake.
Skyer som driver forbi.
Sollyset som glitrer i snøen.


Å rette oppmerksomheten utover på denne måten kan fungere som en naturlig form for mindfulness – uten krav, uten prestasjon.


Lytt 👂

Lukk øynene – og lytt, virkelig lytt.

Hvor kommer lydene fra?
Hvilke av dem gjør deg godt?

Blader som rasler.
Insekter som summer.
Bølger som skvulper.
Regndråper som treffer løv og jord.
En måke som skriker.
Bekken som gurgler.
Snø som knirker.


Lyd kan være et kraftfullt anker for tilstedeværelse, særlig når tankene har en tendens til å løpe av gårde.


Lukt 👃

Hva kan du lukte?

Øv deg på å lukte.
Stikk hodet opp i lufta. I furunåler. I en blomst.


Lukk øynene. Kjenn etter.
Liker du lukten?
Vekker den et minne? En følelse?

Skogbunn.
Sopp.
Snø.
Saltvann.
Regn.
Våt jord.
Nyslått gress.


Lukt er tett knyttet til minner og følelser – og kan gi en umiddelbar følelse av trygghet og tilhørighet.


Kjenn ✋

Kjenn på huden.

Varme fra sola.
Kjølig vind.
Et blad mot kinnet.
Regndråper som renner nedover ansiktet.
Snø som stryker over huden.

Ta på et tre.
Ulike bark føles forskjellig.
Trær har ikke bare ulike navn og egenskaper – de kjennes forskjellige.


Er du leken?
Klem treet du liker aller best, slik du ville klemme en venn.

Kjenn røttene under føttene dine.
Eller sanden. Vannet. Fjell med bare føtter.
Stryk hendene over gresset.


Når roen kommer av seg selv 🌊

Kanskje merker du en varsom ro spre seg.
Pusten blir litt dypere.


Pust enda saktere.
La pusten bølge gjennom deg – som bølgene på stranden.


Denne formen for ro handler ikke om å puste riktig, men om å gi pusten rom til å finne sin egen rytme.

Bare stå.
Pust.
Kjenn at du lever.


Innsikten som ofte følger

Når du har gått opp en bakke, bli stående.
Kjenn hjertet slå raskere.
Se utover landskapet.


Mens pusten og pulsen roer seg, får du overblikk.
Ofte kommer det da også en plutselig innsikt – om noe i livet ditt.


Slike øyeblikk kan gi samme klarhet som en god samtale – enten med deg selv, eller med et menneske som lytter.


Mer enn en tur

Når du går hjem igjen, har du ikke studert naturen.
Du har ikke trent.
Du har ikke bare gått en tur.
Du har ikke snakket.
Du har ikke tatt bilde og postet i sosiale medier.


Du har opplevd en naturlig meditasjon.


Og kjenner du at noe i deg fortsatt trenger ord, støtte eller sortering, finnes det også et lavterskel samtaletilbud for unge, hvor du kan snakke med en coach – helt gratis og uten ventetid.


Jeg håper du hadde glede av denne naturmeditasjonen.
Og av alle de som kommer – gjennom hele året.

Susanne Genneper, WMU Coach



Forrige
Forrige

På kryss og tvers for mental helse

Neste
Neste

Å stå stødig i møte med livet – foredrag om psykisk helse og livsmestring