Usikkerhet: Er jeg bra nok?

Foto: Unsplash

Når vi mennesker fødes vender vi øyeblikkelig fokus utover for å lære av våre omgivelser. Vi er for eksempel avhengig av å herme etter andre for å lære grunnkunnskaper som kommunikasjon, språk og det å spise med bestikk.

Dette mønsteret med ytre fokus. Til en viss grad er det jo sunt å være åpen for inntrykk fra andre. Men alt for mange opererer med en usunn orientering mot den ytre verden. Det vil bli slitsomt. Fordi du alltid vil gå rundt med en usikkerhet på en selv.

Er jeg pen nok, eller kjekk nok? Hvordan er jeg sammenligna med de bildene jeg ser på tik tok, insta, på bloggen? Hvordan skal jeg klare å få like gode karakterer som den og den personen? Har jeg det som skal til for å matche vellykkaheten til den unge musikk- eller næringslivsstjerna avisen skriver om? Alle andre virker så selvsikre på hvem de er, trygg i sosiale settinger, men jeg mangler noe...

Det hele dreier seg om persepsjon. Altså hva vi legger merke til rundt oss, hvordan vi tolker det og hvordan vi lagrer det i hukommelsen vår.

Hvis du observerer en som er ute å løper i raskt tempo for eksempel, kan du tenke: « Oj, der var det jammen meg en som løp fort», smile litt av det, og så være ferdig med den observasjonen. Men du kan også legge merke til det samme, men tolke og lagre det helt ulikt: «Åhhh, HAN sprang fort! Mye raskere enn hva jeg er i stand til. Skulle ønske jeg også kunne løpe akkurat sånn, jeg burde trent mer. Nei, uansett, jeg er for treg, for klumpete» 

Ved det første tilfellet oppfatter du noe i omverdenen, uten å tolke det opp i mot deg selv. Det er bare en kort observasjon, før du vender tilbake til det å slappe av på bussen, den gode låta du har på øret, eller det du har tenkt å utrette den dagen. Her vil du enten aktivere ingen følelser, eller til og med et blaff av smil innvendig hvis du er en av de som kan kunststykket å glede seg over andre. Men følelsesaktiveringen vil ikke vare lenge, fordi, den har ikke noe med DEG å gjøre.

I det siste tilfellet obeserverer du akkurat det samme, men tolker det opp i mot deg selv. Da det blir en mer personlig observasjon, vil du aktivere flere og sterkere følelser. I dette tilfellet følelser som ikke vil gi deg en god energi, men heller graver deg selv ned og stjeler av fokuset ditt på dine oppgaver den dagen. På kort tid har du både fortalt deg selv at du ikke står på nok, og at det er noe feil med deg sammenligna med han som bare var ute å løp, helt tilfeldig. Hadde du ønsket at en du er glad i skulle vært så slem med seg selv, bare fordi han eller hun kom til å observere noe?

Poenget med dette bildet er at hvis du har for vane å knytte observasjoner av andre rundt deg til sammenligninger med deg selv, vil du bruke opp mye energi. -Uten at noe av den energien går til å gjøre noe som er nyttig eller bra for deg!

Du vil sannsynligvis også oppleve store humørsvingninger fordi du påvirkes av tilfeldigheter du ikke styrer, og gå rundt å føle at du ikke er bra nok mye av tida.  Fordi. Det vil alltid være folk som er flinkere enn deg, gjør noe du ikke gjør, har noe du ikke har osv. av de menneskene du tilfeldigvis observerer i hverdagen, eller mens du scroller på mobilen. Med denne innsikten, og kanskje ved å huske eksempelet over, har du et valg: Vil du bruke energien din på deg selv, eller fortsette å tolke andre rundt deg opp imot deg selv? I hvilket tilfelle tror du at du får mest ut av livet DITT?

Noen tips til slutt som også kan være til hjelp:

1. Jo sterkere bevissthet og følelser du knytter til deg selv uten tanke for andre, jo mindre vil du bli påvirka av det andre driver med rundt deg. For å styrke «jeg-basen» din kan du f.eks skrive lister over hva du tross alt ikke er så verst på, hva som gir deg glede, hva som vekker nysgjerrighet og interesse hos DEG, ting du gleder deg til eller over, eller hva du drømmer om.

2. Vit at det som deles på instagram osv kun viser overflata. Bak et selvsikkert bilde, vil det være en en person med sine utfordringer i hverdager. Det har vi alle. Og kanskje krevde det perfekte bildet nøye styling og 10 ulike forsøk før det ene bildet ble valgt ut. Folk flest deler glansbilder, ikke den helt vanlige hverdagen. -Selv om mange prøver å får det til å se hverdagslig ut. 

3. Kutt ned tida på sosiale medier, og gi deg selv hvert fall noen pauser hvor du «detoxer», og ikke er tilstede i alt som fremstilles der ute. Studier har vist at psykiske helseplager blant unge øker proporsjonalt, altså i takt med hvor mye tid som brukes på sosiale medier. (1)

4. Vit at du er kommet på jorda for å bli akkurat DEG. Du trenger ikke være best i noe for å være bra nok. Men du trenger å bruke tida di, følelsene dine, og fokuset på det som gir DEG glede, nysgjerrighet og lyst til å lyst til å lære mer for å ha et godt liv. Og det er kun da at du også vil få frem det beste i nettopp deg, det du var ment for. 

Beste hilsen,
Lena Helander
Wake Me Up coach

Kiilde og referanser: 
Sykepleien 2019 107 (79774) (e-79774)
DOI: 10.4220/Sykepleiens.2019.79774